Anbefalte takhellingsverdier for portalrammer og lette ståltakkonstruksjoner

Takhellingen bør generelt tas som 1/8 til 1/20 (ca. 5 % til 12,5 %, eller 1:8 til 1:20), og den brattere helningsverdien bør velges i områder med mye nedbør. Hellingen på den øvre flensen til takskjeggets overheng skal være identisk med skråningen til taksperren (skrå bjelke). For portalrammer og lette stålkonstruksjoner varierer den vanligste takhellingen fra 1/8 til 1/20. 

Anbefalte faktorer å vurdere når du velger verdier: 

1. Strukturell nedbøyning av takelementene (sperrer og sperrer) påvirker takets dreneringsveier. (Klausul 3.3.3: Endringen i takhellingen forårsaket av horisontal forskyvning av søyletoppen og bjelkebøyning skal ikke overstige 1/3 av dimensjonerende helningsverdi.)

2. Takmaterialer: Skjøtene mellom profilerte fargebelagte stålplater er primære lekkasjerisikopunkter, inkludert feste (skrue) gjennomføringer og inndekningsdetaljer. For paneler med skjult klips og paneler med stående søm (mekanisk søm) er lekkasje sjelden et problem så lenge installasjonen på stedet utføres riktig. For nedskruede paneler som er festet direkte med selvskruende skruer, kan det likevel oppstå vannlekkasje på grunn av termisk ekspansjon og sammentrekning av stålpanelene, selv om utførelse på stedet er omhyggelig og vanntette tetningsmidler er riktig påført.

3. Lett stålgeometri og forebygging av takdam, inkludert tverrgående og langsgående renneskråninger. GB 50207-2012 Code for Accept of Construction Quality of Roof Engineering, pkt. 4.1.3: Den langsgående helningen til takrenner og dal-/innerrenner skal ikke være mindre enn 1 %, og fall i takrenne skal ikke overstige 200 mm.

4. Miljøfaktorer som regn, snø og is: Kraftige regnbyger, kraftig snøstorm, snøakkumulering og isdannelse.

5. Drift og vedlikehold (O&M): Vilkårlig påføring av belastninger under bruk av bygningen deformerer takpanelene. Tilsvarende forårsaker vilkårlig hengende last fra taklister avbøyning, noe som resulterer i lokalt vann. I tillegg eldes og nedbrytes vanntette tetningsmidler og støpebånd over tid.

6. Rammespennøkonomi og strukturell stivhet: For portalrammer med ett spenn er økning av takhellingen en effektiv måte å redusere rammevekten på – en brattere skråning reduserer bøyemomentene og sparer stål. For flerspennsrammer øker en brattere skråning høyden på innvendige søyler. Når bygningsspennet er stort, reduserer økningen av helningen effektivt den vertikale nedbøyningen av ståltakbjelkene (sperrene). 

Anbefalte stigningsverdier:

Standard industrifabrikker: En helning på 1/10 til 1/15 er det mest pålitelige og stabile området.

Lange enkeltbakker eller forlengede takrenner: En helning på ikke mindre enn 1/10 anbefales.

Flerspennsbygg: En helning på 1/20 til 1/15 kan vedtas, med nøye oppmerksomhet på innvendig søylehøyde og drenering av dalrenne.

Enkeltspennede bygninger med stor spennvidde: En helning på 1/10 til 1/8 kan vedtas, men det må utføres detaljerte kontroller for vindbelastninger, flensavstivninger (hjørnestag), innslagsdetaljer og konstruksjonstoleranser.

Teknisk kode for bruk av profilerte metallplater i ingeniørfag GB 50896-2013, klausul 5.2.3: Hellingen til profilerte metallplater skal være i samsvar med følgende bestemmelser:

1. Hellingen til et profilert metalltak skal bestemmes gjennom tekniske beregninger basert på konstruksjonssystemet, plateprofiltype, koblingsdetaljer, dreneringsmetode og lokale klimatiske forhold;

2. Takhellingen til profilerte metallplater skal ikke være mindre enn 5 %; når profilerte metallplater er festet med synlige festemidler (skruer), bør takhellingen ikke være mindre enn 10%;

3. I miljøer med etsende støv bør takhellingen ikke være mindre enn 10 %; i miljøer med middels eller sterke korrosjonsnivåer bør takhellingen ikke være mindre enn 8%;

4. Ved fastsettelse av takhellingen skal det tas hensyn til forholdet mellom ribbebølgehøyden til den profilerte platen og dens dreneringskapasitet; for svake takhellinger bør høyribbede paneler velges.