Industribygninger i "lokomotivstil": Skal kontoret med tre etasjer være stål eller betong?

Hva er et industribygg i "lokomotivstil"?

Det er et stort en-etasjes stålverksted koblet direkte til en tre-etasjers kontorbygning ved siden av. Verkstedet er som togkroppen, og kontoret er som togmotoren (lokomotivhodet). Koblet sammen som en, kalles den en bygning i «lokomotivstil».

Hvorfor ble dette designet laget?

I én setning: Oppdragsgiver ønsker å spare penger og spare land.

Etter at et verksted er bygget, trenger du fortsatt plass til kontorer, pauser og møte med besøkende. Bygger du et eget kontorbygg tar det mer areal. Du må også holde en påkrevd brannsikkerhetsavstand mellom de to bygningene. Det betyr separate fundamenter, separate vegger og separate veier – noe som koster mye penger. Så en smart løsning ble laget: fest kontorbygget direkte til gavlveggen (endeveggen) på verkstedet. De deler én vegg, men har separate bruksområder og separate nødutganger. Du får alt du trenger, samtidig som du reduserer ekstrakostnader.

For denne typen bygg, stål eller betong: Hvordan bør du velge?

1. Verkstedet: Et enkelt valg – stål er det beste

● Store spenn—Med en god design er enkeltspenn på 20 til 30 meter enkle å bygge. Færre søyler inne betyr mer åpen plass til å plassere maskiner og utstyr;

● Stålbesparelser—Bruk av lange spenn med et lett ståltak reduserer behovet for stål til bjelker og søyler. For samme budsjett sparer stål mye mer penger enn betong;

● Fundamentbesparelser – Med færre søyler og en lavere bygningsvekt er fundamenteringskostnadene mye lavere;

● Rask konstruksjon—Delene lages på fabrikken og monteres enkelt på stedet. Det er ingen armeringsjernsbinding, forskaling eller herdetid for betong, noe som gjør det mye raskere enn plasstøpt betong.

Derfor, for verkstedet, er stålkonstruksjon anerkjent av alle som den beste løsningen.

2. Det virkelige valget: Hvilken struktur bør du bruke for det tilknyttede kontoret?

3. Stål eller betong - hvordan bestemme

Den vanskelige avgjørelsen er «lokomotivhodet» (kontorbygget). Denne bygningen har vanligvis disse funksjonene: få etasjer (for det meste 3 etasjer), korte spenn (vanligvis 7 til 8 meter), ingen midtsøyler (enkelt spenn) og lette gulvbelastninger (brukes til kontorarbeid).

Hvis dette var en frittstående bygning, ville en betongramme være et opplagt, enkelt valg. Men fordi det er knyttet til et stålverksted, nøler folk ofte: Skal vi bruke en stålramme for å matche verkstedet, eller holde oss til tradisjonell betong? Begge valgene har gode grunner. La oss se tydelig på hver enkelt:

① Kontorbygning med stålstruktur

Fordeler (fordeler)

● Rask konstruksjon: Bjelker og søyler er ferdiglaget på fabrikken og montert på stedet som legoklosser. En 3-etasjers bygning kan ofte stå ferdig på omtrent en måned;

● Lett: For de samme 3 etasjene er en stålramme nesten 50 % lettere enn betong. Lavere søylebasebelastning betyr at du kan spare penger på fundamenter;

● God jordskjelvytelse: Stål er fleksibelt og tøft. Under et jordskjelv bøyer den seg i stedet for å knekke. I høye jordskjelvsoner er dette en virkelig livreddende fordel;

● Matcher verkstedet: Det samme byggeteamet og det samme systemet fungerer på både verkstedet og kontoret, noe som gjør koordineringen smidig og enkel.

Ulemper (ulemper)

● Høyere materialkostnader: Stål som råmateriale er dyrere;

● Brannsikker belegg er dyrt: Stål mister styrke ved brann, så alle bjelker og søyler trenger brannsikkert belegg. Betong trenger ikke denne ekstra kostnaden i det hele tatt;

● Rustrisiko: Den trenger god rustbeskyttelsesmaling og regelmessig vedlikehold over tid;

● Høyere ferdigheter kreves: Sveising, bolter og installasjonspresisjon krever et dyktig konstruksjonsteam.

② Betong kontorbygg

Fordeler (fordeler)

● Lavere kostnad: Armerte betongmaterialer er billigere enn stål;

● Brannbestandig: Betong motstår brann naturlig, og sparer 100 % av kostnadene for brannsikkert belegg;

● Sterk og slitesterk: Den kan vare i flere tiår med svært lite vedlikehold;

● Enkel å bygge: Sette opp forskaling, binde armeringsjern og støpe betong er standardoppgaver. De fleste byggeteam kan gjøre det, så de er enkle å finne og forhandle med.

Ulemper (ulemper)

● Tung vekt: Høy søyle-basebelastning krever et større fundamentområde under samme grunnforhold;

● Lengre konstruksjonstid: Å sette opp former, helle betong og vente på at den skal herde tar tid og kan ikke forhastes;

● Svakere i jordskjelv: Betong er tung og stiv. Under et jordskjelv er det mer stivt og kan lett sprekke, og mangler stålets fleksibilitet;

● To separate lag: Ett lag gjør stål og et annet gjør betong. Å administrere to forskjellige team og systemer gir koordineringsproblemer.

③ Hva er den faktiske kostnadsforskjellen?

Byggekostnadene endres avhengig av region og markedsforhold, så prisene er ikke like overalt. Men her er en generell prisklasse for referanse (basert på gjeldende markedsestimater; endelige kostnader avhenger av lokale tilbud):

Under normale forhold er betong billigere. Det er grunnen til at mange foretrekker betong – tross alt er det å spare penger som vanligvis har høyeste prioritet.

④ Ett tilfelle der stål er det bedre valget

Hvis følgende forhold oppstår sammen, bør du sterkt vurdere å bruke en stålkonstruksjon direkte:

● Høy jordskjelvsone (for eksempel seismisk forsterkningsintensitet på grad 8 eller høyere);

● Aktiv forkastningslinje innen 10 km fra stedet: Du må beregne ekstra jordskjelvkraft ("nærfeltseffekt"). Fordi tyngre bygninger får mye sterkere jordskjelvkrefter, gjør dette konkrete designberegninger svært vanskelige og kostbare. Stål er lettere, så det er mye mindre påvirket.